Referat: Førde – VBK

Skrevet av 25. juni 2018Nyheter

Referat av Gjesteskribent Ørjan Ellingsen.

Førde – Vardeneset: 1-3 (0-1)

Da Morten Vadla overraskende nok hadde bestilt seg tur til Rhodos og ikke Golden Sands blir det jeg (red anm Ørjan Ellingsen) som må ta referatet fra bortekampen mot Førde, og da Vadla har lagt listen høyt med sitt tidligere forfatterskap føles det i skrivende stund som å hoppe etter Wirkola. Det vites ikke hvorpå Rhodos turen har gått; men det var flott å se at VM ble nedprioritert til fordel for Førde-VBK Live på Nettavisen (som for øvrig sender de fleste 3.div kamper i Hordalandsområdet, om det skulle være andre som skulle ønske å følge bortekampene live).

Turen startet i vant stil på Modena, 8-9 timer i buss til Førde lå foran oss. Alle spillere og medlemmer av støtteapparatet klarte å møte opp på avtalt tid (14:00) og sted (Modena-parkering); og unngikk dermed å måtte bidra med bøter til VBK Pensjonskasse Utland (som for øvrig har planer om å finansiere fremtidige bot-turer kun ved å benytte fremtidig forventet avkastning). Vel; det vil si alle utenom Cato Osberg. Cato hadde klart å få seg fri til å stille på kamp i siste liten, sjølsagt, og sendte melding 5 min før avreisetidspunktet at han ville bli noe sen. Dette var det ingen som fikk med seg og bussen kjørte dermed fra Modena uten Cato. Heldigvis var det noen i bussen som fikk tak i Cato og omsider fikk han seg en liten joggetur ned til fjellhallen hvor vi stod og ventet på han. Denne joggeturen tok sånn på en morgentrøtt Cato (klokken var da 14:15) at han sov de resterende 9 timene frem til Førde Vandrehjem. Ellers hadde Frode Gabrielsen meldt avbud, og det falt dermed naturlig for Svein Rune Nødland å ta rollen som «kjentmann» og materialforvalter i tillegg til de vanlige rollene han bekler i støtteapparatet på bortekamper; fyrbøter, medisinmann/mirakelmann, keepertrener og sølvrev.

Bildet viser laget sammen med supportere og støtteapparat etter 1-3 seieren, nederst til høyre; Kristian Kaldhol Moldvær holder rundt de nye medlemmene av Båshaugen Per Olav Moldvær (Far, venstre) og Ove Kaldhol (Morfar, høyre).

Det må også nevnes at Båshaugen stilte opp entusiastiske og blide med Generalene Harald Lillis Moldestad og evigunge Martin Jørgensen (Martin; jeg har Baker Hughes capsen du glemte i bussen..). Spesielt imponerende er det når vi tar i betraktning at turen krevde overnatting og turens lengde tilsier at for hvert minutt med kamp var Båshaugen villig til å bruke 23 minutter av egen fritid. I tillegg til Båshaugen hadde Kristian Kaldhol Moldvær invitert far og morfar til kamp. 4 timer kjøring fra Ålesundstraktene er kortere enn turen fra Stavanger; men allikevel imponerende for å se 90 min med de rød-hvite. Sist men ikke minst må det rettes en stor takk til en tidligere VBK storscorer Joakim Breines. Han har fått med seg alle bortekampene så langt i sesongen; og bidrar stort med å gi laget en følelse av «hjemmebane» hvor enn vi reiser. VBK er velsignet med hva vi må kunne kalle supportere i verdensklasse.

Bussturen opp til Førde gikk unna uten de store utfordringene. Det ble sett VM kamper, hørt på musikk, drøst, sovet (Cato Osberg) og ellers kranglet en del med sjåføren på veivalg og om det var lov eller ei å sitte i bussen på fergeoverfartene. Etter hvert som vi nærmet oss Førde tok «kjentmann» Rune Nødland ansvar og sikret at vi fikk en sightseeing av Førde sentrum og omegn, i kjent stil. Det var flere som uttrykte forundring om hvor påfallende lik Nødland var i kommunikasjonsstilen som forhenværende «kjentmann» Frode Gabrielsen. I allefall var utfallet tilnærmet identisk; og det var først når andre krefter kom til orde at bussen kom på «rett kjøl» og vi endelig kunne kjøre inn på Førde Vandrehjem parkeringsplass. Klokken nærmet seg nå 22:30.

Det som senere utspilte seg tenker jeg at vi ikke skal gi for mye oppmerksomhet; men spillerne (alle utenom Cato Osberg, som sov, og Kjetil Pettersen, som uheldigvis hadde endt opp på rom med Cato og dermed effektivt sett var sosialt avskåret fra resten av gruppa) dro ned på Rema 1000 for å få seg litt kjærkommen kveldsmat, spiste denne i TV-rommet og tok en tidlig kveld. Støtteapparatet og Båshaugen derimot; fyresugne som vi sjeldent har sett dem dro ned til et lokalt vannhull for videre diskusjon. Et eller annet sted mellom 03:30 og 04:00 var det flere spillere som ble vekket av hoiing og skriking i gangene. Den eneste som ikke enset noe var Cato Osberg. Ulydene gav seg etter en intens halvtime og det var en spent gjeng som møtte til frokost 08:30 lørdags morgen. Ulike medlemmer av støtteapparat og Båshaugen kunne berette ulike historier og perspektiver på hva det var som hadde skjedd natt til lørdag, ingen av versjonene var særlig pene og egner seg ikke på trykk.

Lett regn, 15 grader, en fast og fin gressmatte. The Mountain, The Tower, Tornerose, Fyrmester Håland, Pjusken, Glassmannen Christoffer Bigseth Olsen, Kristian “Skuddfoten” Moldvær, Eivind “Psycho” Meling, Høøøvi – “se på meg» og The Player… Lite visste Førde hva som skulle treffe dem.

Oppvarmingen gikk unna på sedvanlig vis, med Pjusken som ledet laget gjennom lett jogg de første 8-10 min før vi gikk over på litt «Forsvar vs. Angrep» i en spillseanse. Tonen var god og laget koste seg på naturgress denne junidagen. Til og med avbrytelsen med å måtte skifte til bortelagets shortser og sokker ble godt mottatt; og faktisk var det flere som følte seg enda lettere og raskere i den nykomponerte fargekombinasjonen. Det vil si; alle utenom Kjetil Pettersen fikk med seg at vi skulle spille i hvite shortser. Dermed hadde vi en sort andunge blant oss før kampen ble sparket i gang. Espen Håland så ut som en hvit Usain Bolt med de hvite sokkene; og han kommenterte senere i kampen at vi måtte spille han mer i bakrom da han hadde godt tak på den ene av Førdes midtstoppere. Hele laget var tydelig preget av raskheten fargekombinasjonen medførte; og alle sprang fra sine respektive Førde spillere utenom Pjusken; som dessverre takket nei til en Curamed Råmelk pastill tilbudt av Kjeksen dagen før avspark. Etter 15 min ble nåværende toppscorer (hvor lenge varer det med den siste tids form?) spilt fri på blankt mål av Håland. Men midtsopperen Håland senere i kampen dominerte i bakrommet klarte å løpen opp VBK-spissen og fikk satt inn en avgjørende forstyrrelse som gjorde at skuddforsøket så ut som et rolig tilbakespill.

De første 60 min etter avspark var preget av totaldominans av de røde og hvite. Førde spillerne ble løpt opp, taklet, slått i lufta og utmanøvrert i stort sett alt. En leken og aggressiv Vetle Tønne i 10’er rollen sammen med The Mountain, Høvi og Doffy lekte seg på midtbanen og kledde av Legenden Øystein Myrkaskog på Førdes midtbane. Forsvaret med Eiving Meling bakerst stod fint opp og klarerte (til medspiller..!?), kom med rundt på kantene, vendte spillet og slo opp på nevnte Håland, Pjusken og Vetle som vant alle første og andre baller. Midtbanen stod fint etter og midtre forsvarsrekke kunne ta hoftetak i lengre perioder flott akkompagnert av rytmisk plystring av Kjetil Pettersen.

På et tidspunkt ble Førde spillerne så frustrerte at de begynte å ta ut frustrasjonen på de 12-år gamle ballguttene, sitat Firda.no (Lokalavis).

«Mildt sagt rysta etter at gutane våre på 12 år stilte som ballgutar på kampen i dag og blei skjelt ut av Førde-spelarane. Døme på kommentarar dei fekk: «Gi meg ballen, for faen». «Hit med ballen, din jævla trenging». Vi kjem til å sende ei formell klage til styret! Slik skal ikkje gutar som stiller på dugnad bli møtt! Motstandarlaget var veldig høflege og greie, så tilbakemeldinga gjeld Førde-spelarane»

Første målet kom etter at VBK vant ballen høyt i banen; ballen ble spilt til The Mountain (Joakim Holter) som bestemte seg at nok var nok. 0-1 (35 min.), vel fortjent.

0-2 målet kom rett etter pause (48 min.) og igjen var det Joakim Holter som bestemte seg. Cato Osberg; som spilte back men som mer bekledde rollen som venstre kant i en 4-3-3 formasjon kom i godt driv, etter 4-6 skuddfinter, oppover venstresiden og slo et knallhardt legg inn til Joakim Holter som helt rolig og avbalansert bredsidet ballen inn i høyre kryss.

Kun 5 minutter etterpå var det Kristian «Skuddfoten» Moldvær sin tur; denne gangen overraskende nok med hodet liggende strak ut på gressmatten. Et hardt og flatt innlegg blir skutt inn i feltet mot Håland på bakre stolpe fra Vetle. Håland som vant absolutt alle hodeduellene kampen gjennom; så sitt snitt til å heade fint ned til en vannrett posisjonert Moldvær som fint nikket inn 3-0 (53 min.).

Etter 3-0 scoringen bestemte VBK seg for at nå fikk ydmykelsen av Førde spillerne være over; og vi inviterte dem inn med all empati og skyldfølelse som vi kunne oppdrive. Forsvarspiller Ellingsen hadde noe tidligere i kampen forsøkt å invitere Førde inn i kampen med et frekt langskudd mot eget mål fra 40 meter, men denne gangen var det hele laget som viste gjestfrihet. Den tidligere så dominante midtbanen og fremre 3’er stod igjen ved midtbanen og så på mens forsvaret febrilsk prøvde å hindre mål imot de resterende 30 minuttene. Det må også sies at forsvaret sluttet å spille ballen til egen midtbanen og angrep men gav heller ballen til Førde spillerne i fint driv mot eget mål. Dermed så trener Richard Enge seg nødt til å begynne å utføre en del bytter. Først inn var Matti «The Tower» som kom inn for Høvi i 69 min., dernest kom Jaran «The Playa’» inn for Holter og nest sist men ikke minst Adrian Landslagspiller Sadrija inn for en sliten Doffy etter 88 min.

The Tower, The Playa’ og Landslagspilleren fikk ikke vært med å endre kampbildet særlig, dessverre. Til det hadde resten av laget for lengst allerede kastet inn håndkleet. Men; de var essensielle bidragsytere i å redde 3 poeng og forhindre mer baklengsmål. Aller sist var det Sindre Østbø sin tur; han måtte til pers etter at Eivind Meling hadde kjeftet på seg enda et gult kort og blitt sendt i dusjen med brukket ribbein etter å ha tatt sånn i under kveruleringen med dommeren. Senere i bussen hjem argumenterte han for at keeperne må beskyttes av dommer da de går opp med hendene og eksponerer både ribbein, lever og skjoldbruskkjertel. Vi gav alle sammen etter for dette argumentet da vi fryktet konsekvensene av å fortsette krangelen. Det er jo helt klart slik at keeperne får ufortjent mange frispark i sin favør. Men; på grunn av kjeklingen til Meling måtte dessverre VBK ta en spiller av banen; og det ble den minst varme av innbytterne Adrian Landslagspiller. Duellstyrke, høyde og vekt tok dessverre presedens foran Landskamper, internasjonal erfaring og mål.

Turen hjem gikk som en lek, som alltid etter 3 poeng. Ellingsen og Håland var enige om at hadde turen vært dobbelt så lang; eller om det var mulighet for å sitte på med bussen tilbake til Førde så hadde egentlig det vært å foretrekke.

De bakerst i bussen tok som vanlig på seg ansvaret med å underholde resten av passasjerene, både i bussen og på fergene sørover. Igjen var det ren flaks at ingen havnet i arresten eller på havet, men litt flaks må man ha.

Nå tar laget sommerferie og ser frem til neste kamp hjemme mot Varegg kl.16:00 Lørdag 21/7. Der stiller vi uthvilte og godt restituerte utenom Vadla som enda kjemper mot nervene fra Rhodos, Ellingsen og Doffy som har dratt til Toscana på ridetur gjennom vinranker og Høvi som kommer til å prioritere Gladmaten etter å ha dratt på seg et taktisk gult kort mot Førde.

God sommer så sees vi på Modena i 21/7 😊

Spillerbørs:

  • 3p – Joakim Holter
  • 2p – Kristian Kaldhol Moldvær
  • 1p – Vetle Tønne Estensen